Så snart kjeingen er ferdig blir alle bukkekjeene vurdert på bakgrunn av avstamming og helse/eksteriør for videre avl. Det er viktig at innavlsutviklingen blir lavest mulig over tid for å bevare rasen. De bukkekjeene som ikke skal nyttes i avl blir kastrert og blir den framtidige kjøttproduksjonen. Geitekjeene og kastratkjeene får gå med mødrene til de naturlig avvennes, mens de framtidig avlsbukkene skilles fra mødrene i 2 måneders alder. Dette skjer fordi bukkekje blir tidlig kjønnsmodne, og vi må inngå at de parrer sin egen mor eller andre nære slektninger på beitet. Bukkekjeene kan gjerne gå sammen med eldre bukker på eget beite, og lære seg hvor de finner god mat og hvor de skal søke ly når været slår om.

Geitene blir første gang paret når de er halvannet år, slik at de får vokst seg naturlig voksne. Kystgeitene får vanligvis ett eller to kje, de er gode mødre og har lette fødsler. Dette gjør at arbeidet rundt kjeeing pleier å gå lett. Det er god helsestandard i flokken, og vi har hatt få uhell.

Geitene har en streng rangordning, og kan virke harde med hverandre. De med høy rang stanger gjerne unna de med lavere rang for å fortelle at her er jeg, og jeg skal spise dette først. Å fôre geitene på en slik måte at alle får spise samtidig er smart, så unngår man konflikt om maten. Men geitene kan noen ganger være litt harde, og det hender de sier i fra litt hardt så noen får seg «ei lår høne» og kanskje blir litt ømme en dag eller to. Heldig vis går dette fort over, ellers må man tilkalle en dyrlege. På beitet går geitene i flokk, men hender ofte at de deler seg opp i undergrupper med familieflokker i det de sprer seg utover. En eldre mor med døtre fra tidligere år og alle deres små kje pleier ofte å gå sammen. Når de forflytter seg igjen er det som regel de eldre geitene, men matriarken i front som leder an. Geiter er selektive i hva de spiser, og beiter helst på det som smaker best og er mest næringsrikt; tre- og busk-aktige vekster og urter er foretrukket.

Vinterstid får geitene lokalprodusert grovfôr i form av høyensilage, dette er svært tørr ensilage som er høstet etter at timoteien skyter. På Bogstad gård er alt fôret økologisk. De får også et tilskudd med små mengder økologisk kraftfôr vinterstid siden de går ute året rundt, samt mineraler. Vannet gis i automatiske drikkekar med varmekabel, slik at det ikke blir noe problem med vanntilgangen selv når temperaturen er lav.

«Vinterbeitet» har gjerde som er ca. 2 meter høyt, dette for å sørge for at geitene holder seg innenfor og eventuelle rovdyr/løshunder holdes utenfor. De har på Bogstad rundbuehaller hvor de søker ly når det regner eller været ikke er godt nok til å være ute. Dette er gjenbrukshaller som har vært på gården over tid, og er ellers rimelig i innkjøp. Geiter skal ha tørt underlag, og det er viktig at de også kan søke inn mot en vegg slik at de føler de kan sove trygt. Trekk er også en fordel å unngå. Det er god erfaring med falle med halm som underlag i huset.

Før beiteslipp er det klauskjæring og behandling mot snyltere. Geitene vaksineres minste 2 uker før kjeing, og så revaksineres kjeene på høsten. Etter kjeing, men før beiteslipp tas det melkeprøver av hver lakterende geit, som sendes til undersøkelse for helsetilstanden i flokken, da undersøkes status for CAE, byllesjuke og paratuberkulose.

Gjerder på beitene er sauenetting 1,0 – 1,1 m høye med topptråd med strøm. Dette holder geiter med kje innenfor gjerdet uten problemer. Bukkene er på beite med god avstand til geitene, slik at de ikke påvirkes av brunstlukt, da kan bukkene holdes inne på beitet med 3-4 strømtråder.

Noen har erfaring for å bruke «no-fence» på kastratbukker. Det er viktig at man ikke risikerer rovdyrangrep (gjelder også hunder) som husdyreier er man pålagt å beskytte dyrene sine mot farer. Styring av beite kan være nyttig når verktøyet brukes riktig. Husk å skilte tydelig at det er beitedyr i området enten man bruker dette eller ordinære gjerder. Uansett hvordan man legger opp beitestrategi kreves det regelmessig ettersyn av dyr på beite, man kan ikke sette ut dyr på en holme og regne med at det går bra gjennom sommeren.