Prosjektet er tredelt:

• Skjøtsel av kulturlandskapet i Oslo
• Bevaring av kystgeitene
• Skape produkter som knyttes til kystgeitene og lokalmat

Skjøtsel av Oslos grønne kulturlandskap er viktig, fordi det er i ferd med å gro igjen og forsvinne. De fleste beitedyra som var i Oslo for 50-60 år siden er borte. Det er ingen private fulltidsbønder igjen, og bare noen få igjen har fortsatt sau. Det er kun offentlige eller halvoffentlige aktører med større besetninger av husdyr, hvis man ser bort i fra en stor andel sportshester. Dette er utgangspunktet til at prosjektet oppsto. Kystgeitene er enestående pionérbeitere. Beitepreferanser er ulik mellom ulike husdyrarter, og geita foretrekker tre- og buskaktige vekster hvor de beiter, lauv, knopper, bark og ellers foretrekker de urter framfor gras. De er svært selektive i preferansene, og spiser ofte det de synes smaker best og er mest næringsrikt.

Bevaring ab kystgeitene er en svært viktig del av prosjektet. Kystgeitene er utryddingstruet, og for å ta vare på dem for framtida må flere holde disse fantastiske dyra. Kystgeitene er en del av kulturhistorien vår, og de kan kanskje bidra som en viktig genetisk ressurs i framtida. Kystgeitene bidrar til økt genetisk diversitet i det norske husdyrholdet.

Det er i oppstarten av å finne ut av muligheter for at kjøttet fra kystgeitene kan bli en næringsvei for bønder som velger å satse på rasen ved å knytte rase, driftsmåte og at det er kortreit mat nesten midt i Norges største forbrukermarked.

 

Bakgrunn

«Kystgeita i Oslo» startet med et forprosjekt i 2015 ved Regionkontor Landbruk, landbrukskontoret for Oslo. Det ble kastet ball om at Oslos grønne landskap er truet av gjengroing, og den gangen var det stengte fylkesgrenser for å flytte geit og sau. En av de ansatte hadde jobbet med bevaringsprosjekter for kystgeitene tidligere og presenterte dette som en mulig løsning. Det ble invitert inn noen interesserte referansepersoner innen landbruket i Oslo, noen med bakgrunn innen foredling av lokalmat og Mattilsynet. Det ble så arrangert samlinger og så en studietur til Selje til et knippe kystgeitbønder for å se på dyrene og lære fra deres erfaringer. Vi besøkte også en bedrift som brukte kystgeitkjøttet som en ressurs til servering lokalt. I tillegg var vi ute og så på  områdene hvor geitene skjøtter landskapet.

Videre ble det besøk hos Kandal kjøtt som spesialiserer seg på geitekjøtt som ressurs.

Dette arbeidet ledet fram til at det ble konkludert med at det var modent for å søke om midler til et hovedprosjekt om å flytte geiter til Østlandet.  Både forprosjektet og hovedprosjektet ble støttet økonomisk av Fylkesmannens landbruksavdeling og Oslo kommune.

 

Det er mange steder og øyer i Oslo som har navn knyttet opp til tidligere tiders geitehold, så prosjektet Kystgeita i Oslo er en gjeninnføring av geiteholdet.

Da hovedprosjektet startet var det med god veiledning fra Mattilsynet for riktig framgangsmåte, med god dokumentasjon av helsestatus, Norsk genressurssenter bisto sammen med geitebøndene til stambokføring av kystgeitene i ammegeitkontrollen. Professor Odd Vangen ved NMBU bisto med å utarbeide avlsplanen for geiteholdet som skulle etableres i Oslo.

Det var fire geitebønder som bidro med familieflokker på en bukk og 4-5 geiter i hver flokk. Det ble satt opp en avlsplan hvor geitene først skulle pares ved halvannet års alder. En rotasjonsavl drives de første fem årene, før det blir søkt om å hente inn nye bukker fra hovedpopulasjonen på Stadlandet. Det ble flyttet 4 bukker og 19 geiter i desember 2016 til Bogstad gård. Oslo kommune ved Bymiljøetaten ble vertskap for de fire flokkene, i et anlegg som ble satt opp på gjenbruk av tre rundbuehaller og nye innhegninger for vinteren. Det ble gjerdet inn nye områder på gården for sommerbeiter. Geitene som kom var født samme året, og første sommeren var det kun tre kje som kom til, fra en av gårdene hvor avlsbukken hadde hatt et uplanlagt eventyr.

Våren 2018 var første ordinære avlsår. Det var mye spenning til hvordan dette skulle gå, men ingen trengte noe assistanse, og det var både enkeltkje og tvillinger. Det ble valgt ut fire bukkekje som skulle bidra i avl videre, de øvrige bukkekjeene ble kastrert. Etter avlssesongen 2019 ble disse fire første selekterte bukkene solgt til Norsk Sau og Geit for seminproduksjon til å bidra genetisk i andre besetninger i landet.

Sommeren 2018 kom første samarbeidsbesetningen i gang på Kjelsaas gård innerst i Sørkedalen. Her har de lang erfaring med skjøtsel av landskapet med gammalnorsk spælsau, som nå komplimenteres av geiter. Tre familier var fortsatt igjen på Bogstad gård. Høsten 2019 solgte Kjelsaas en «kopi» av flokken til en ny besetning på Hauan gård i Nykirke i Vestfold, som driver aktiv beitedrift i skjærgården og langs kysten. Sommeren 2020 kjøpte Hauan gård også en kopi av ene familieflokken Fra Bogstad gård i tillegg.

Det er stadig ønske om å finne flere samarbeidspartnere for prosjektet. For å bli med på dette må man forplikte seg til avlsplanen for prosjektet og å opprettholde samme helsestatus. Det prioriteres å være besetninger hvor det ikke er andre geiter slik at det ikke oppstår kryssinger, og at besetningen er i Oslo eller ved Oslofjorden.

 

Ta kontakt dersom du er interessert.