{"id":507,"date":"2019-03-06T22:04:13","date_gmt":"2019-03-06T22:04:13","guid":{"rendered":"http:\/\/kystgeitaioslo.no\/?page_id=507"},"modified":"2021-06-07T19:59:09","modified_gmt":"2021-06-07T19:59:09","slug":"kystgeitene","status":"publish","type":"page","link":"http:\/\/kystgeitaioslo.no\/?page_id=507","title":{"rendered":"Kystgeitene"},"content":{"rendered":"<p>Kystgeitene er en norsk utryddingstruet husdyrrase.<br \/>\nSm\u00e5fe som sau og geit har kommet til landet med folkevandringer og har hatt betydning for folk og landskap i flere tusen \u00e5r. Langs kysten v\u00e5r er klimaet mildt, selv om det ofte er v\u00e6rhardt. Dette har formet kystgeitene over utallige generasjoner. Kystgeitene varierer i farge; svarte, brune og bl\u00e5 med hvite tegninger som varierer i utstrekning. De har en st\u00f8rre andel kasjmirull i underulla (dette forteller oss hvor finfibret underulla er), dette fordi at de skal holde seg varme n\u00e5r de g\u00e5r utend\u00f8rs til alle \u00e5rstider. Alle kystgeitene har horn, som g\u00e5r oppover og b\u00f8yer seg bakover. De er ofte litt mer kompakte og lavbeinte enn melkegeitene. De er ikke selektert for tilvekst, slik at dette er smidige dyr som tar seg godt fram i terrenget.<\/p>\n<p>Kystgeitene er dokumentert som en grein av den norske geita tilbake til f\u00f8r 1700-tallet. Det er kilder som peker til at dette geiteholdet har v\u00e6rt vanlig langs store deler av norskekysten opp til Tr\u00f8ndelagskysten i nord. Etterhvert som geiteholdet endret seg, og sauen overtok som kj\u00f8ttprodusent, s\u00e5 ble det tilslutt kun p\u00e5 Stadlandet i Selje som kystgeitholdet fortsatte. Det var rundt 2000-tallet kun et lite knippe b\u00f8nder i Selje med Kystgeiter igjen. Det var sm\u00e5 flokker som hadde g\u00e5tt i arv i familiene over mange generasjoner. Det er ogs\u00e5 forvillete flokker p\u00e5 \u00f8yene Sands\u00f8y og Skorpa.<\/p>\n<p>Kystgeitene har aldri v\u00e6rt brukt til melkeproduksjon, men er holdt for kj\u00f8ttets skyld. Kystgeitene g\u00e5r sammen med kjeene sine, som f\u00e5r die melk fra moren til de naturlig avvennes. Bukkekjeene som ikke skal brukes til avl blir kastrert, og det er disse som st\u00e5r for kj\u00f8ttproduksjonen. Kastratbukkene blir tradisjonelt holdt i 2-5 beitesesonger f\u00f8r de slaktes. I Selje har det v\u00e6rt en sterk tradisjon for hjemmeslakting og de ulike matrettene som har utnyttet alt p\u00e5 geitene har blitt godt dokumentert. I Oslo \u00f8nsker vi \u00e5 slakte p\u00e5 lokalt slakteri.<\/p>\n<p>Kystgeita har lette f\u00f8dsler, og innen 20-30 minutter st\u00e5r kjeet og dier moren. Geiter er som r\u00e5dyr hvor kjeet \u00abtrykker\u00bb de f\u00f8rste levedagene, og moren opps\u00f8ker kjeet slik at de f\u00e5r die flere ganger for dagen. Etter dette f\u00f8lger de mor p\u00e5 beitet. Geiter er flokkdyr, og det er en tydelig rangordning. Lederen i flokken er aldri en bukk, men en matriark, en gammel erfaren geit som leder flokken sin til gode beiteomr\u00e5der og har erfaring for hvor de skal s\u00f8ke ly n\u00e5r v\u00e6ret sl\u00e5r om.<\/p>\n<p>Prosjektet med \u00abKystgeita i Oslo\u00bb banet vei for at det endelig ble mulig for kystgeitb\u00f8ndene i Selje for at de endelig kunne f\u00e5 solgt avlsdyr over fylkesgrensene. Helsestatusen i kystgeitflokkene er godt dokumentert. Dette prosjektet har p\u00e5 denne m\u00e5ten bidratt til \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter kystgeiter og bidrar til at antallet avlsdyr stiger raskere enn p\u00e5 lenge.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kystgeitene er en norsk utryddingstruet husdyrrase. Sm\u00e5fe som sau og geit har kommet til landet med folkevandringer og har hatt betydning for folk og landskap i flere tusen \u00e5r. Langs kysten v\u00e5r er klimaet mildt, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":41,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/kystgeitaioslo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/507"}],"collection":[{"href":"http:\/\/kystgeitaioslo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/kystgeitaioslo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kystgeitaioslo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kystgeitaioslo.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=507"}],"version-history":[{"count":3,"href":"http:\/\/kystgeitaioslo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/507\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":620,"href":"http:\/\/kystgeitaioslo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/507\/revisions\/620"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kystgeitaioslo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/41"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/kystgeitaioslo.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=507"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}